I tidlig september viser Kuodden seg fra sin vakre side. Kystkulturstien fra Gamle Konglungvei bringer oss forbi et idyllisk lite tjern, med liljekonvall og stille, mørkt vann. Det ser nesten litt skummelt ut, som om vi ville synke og synke hvis vi gikk for langt og falt i tjernet. På den andre siden står skogen tett. Etter en liten bakke møter vi en åpen lysning med klippet plen og et fotballmål.

Det er kveld og jeg er ute med familiens firbente som får en etterlengtet tur. Junior på 11 er hyggelig turkamerat. Fra gressbanen er det en bred og innbydende gangvei mot Odden. Kuodden har blitt et offisielt friområde. Beliggenheten er idyllisk. Det er ingen parkeringsplasser i nærheten, det er nok derfor dette deilige området i stor grad er forbeholdt oss som bor på Konglungen. Regelen synes klar; kan man ikke kjøre helt frem - ja, da går man heller andre steder. 

Hunden løper glad rundt uten å plage et menneske. Det er et behagelig å vårt eget, vakre friområde. 

Helt nede ved sjøen åpner Konglungen og Oslofjorden seg i sin skjønnhet. Utsikten går mot Middagsbukta, Konglungøya like ved, Holmen Fjordhotell, Brønnøya, innover mot Leangbukta og Sundbakken boligsameie som ligger rett ved. Poden finner fort trehuset, og det høres ivrig snekring i skogbrynet. Noen har til juniors glede latt hammeren være igjen.

Voffen har plutselig satt en lang tornegren inn i den lange pelsen sin. Hun hyler intenst når jeg drar den ut. Etterpå passer hun seg for buskaset og strekker ut i lange sprang i lek med junior. Jeg gjemmer meg bak de store trærne og unghunden reagerer som vi ønsker, hun blir oppmerksom og passer på hvor vi er. Etter å ha knipset noen bilder er det tid for å rusle hjem til middag.